Ullerål skole ligger i randsonen mellom byen og skogen. Hovsmarka skaper et grønt bakteppe, mens skoletomta kiler seg inn i boligområdet som en, grønn og åpen slette. Hovsmarka er også en viktig del av skolens læringsmiljø, og brukes jevnlig i skolehverdagen.
Oppdragsgiver—
Ringerike kommune
Oppdrag—
Design- og priskonkurranse
Samarbeid—
HUS Arkitekter, Veidekke Entreprenør
Lysninger i skogen er en av våre eldste landskapstypologier,
og sitter dypt i vår kulturhistorie. Disse ble brukt som religiøse
samlingssteder i førkristen tid. Ulleråls—og Hovsmarkas—etymologiske opphav
stammer fra denne tradisjonen, hvor en lysning ble brukt til å tilbe jaktguden
Ull. I prosjektet videreføres dette konseptet for lek, læring og utdanning av
neste generasjon.
Området er også nært
knyttet til skogbruk, som har vært en viktig økonomisk driver i fremveksten av
Hønefoss. Det har derfor vært viktig å videreføre denne tradisjonen med bruk av
trevirke også i utforming av skolen. Slik får man en kontinuitet gjennom å
bevare litt av områdets identitet i det som er områdets økonomiske fremtid –
nemlig skolebarna.
For å ivareta disse elementene er det gjort noen enkle grep.
Bygningskroppen legges seg inntil åssiden, for å skape nærkontakt med skogen.
En spalte i bygningskroppen kles med treverk og danner en akse som gir skogen
en tilstedeværelse i skolens hjerte. Denne aksen skaper samtidig en forbindelse
gjennom bygget mellom skogen og skolens uteområder.
Ved å trekke skogen inn i og gjennom skolen, ønsker vi å
skape følelsen av at skolen er en del av Hovsmarka. Ved å plassere skolebygget
tett opptil åssiden skaper man samtidig et størst mulig, sørvendt uteareal for
skolen. Utearealet legger seg som et parkrom i nabolaget rundt, og gjenspeiler
hagelandskapet som eksisterer her i dag.
Langs denne hovedaksen organiseres skolens trinnområder og
fellesfunksjoner. Slik skapes gode forbindelser mellom skolens inneområder,
marka og utearealet — både visuelt og fysisk. Skolelandskapet blir et møte
mellom skog, by, og landskap som kultur og historie. Dette skaper en sterk
stedsidentitet og gir elevene varierte landskapsopplevelser i hverdagen.
Regnbed og overvannsområder med prydgress og vannplanter
konseptualiseres som en hybrid mellom skog og hage. Dette gir store visuelle
kvaliteter og opplevelsesverdier i tillegg til at man ivaretar tomtens
økologiske funksjon som et lavpunkt i landskapet.