Ullerål skole

Oppdragsgiver—
Ringerike kommune

Oppdrag—
Design- og priskonkurranse

Samarbeid—
HUS Arkitekter, Veidekke Entreprenør

Lysninger i skogen er en av våre eldste landskapstypologier, og sitter dypt i vår kulturhistorie. Disse ble brukt som religiøse samlingssteder i førkristen tid. Ulleråls—og Hovsmarkas—etymologiske opphav stammer fra denne tradisjonen, hvor en lysning ble brukt til å tilbe jaktguden Ull. I prosjektet videreføres dette konseptet for lek, læring og utdanning av neste generasjon.

Området er også nært knyttet til skogbruk, som har vært en viktig økonomisk driver i fremveksten av Hønefoss. Det har derfor vært viktig å videreføre denne tradisjonen med bruk av trevirke også i utforming av skolen. Slik får man en kontinuitet gjennom å bevare litt av områdets identitet i det som er områdets økonomiske fremtid – nemlig skolebarna.

For å ivareta disse elementene er det gjort noen enkle grep. Bygningskroppen legges seg inntil åssiden, for å skape nærkontakt med skogen. En spalte i bygningskroppen kles med treverk og danner en akse som gir skogen en tilstedeværelse i skolens hjerte. Denne aksen skaper samtidig en forbindelse gjennom bygget mellom skogen og skolens uteområder.

Ved å trekke skogen inn i og gjennom skolen, ønsker vi å skape følelsen av at skolen er en del av Hovsmarka. Ved å plassere skolebygget tett opptil åssiden skaper man samtidig et størst mulig, sørvendt uteareal for skolen. Utearealet legger seg som et parkrom i nabolaget rundt, og gjenspeiler hagelandskapet som eksisterer her i dag.

Langs denne hovedaksen organiseres skolens trinnområder og fellesfunksjoner. Slik skapes gode forbindelser mellom skolens inneområder, marka og utearealet — både visuelt og fysisk. Skolelandskapet blir et møte mellom skog, by, og landskap som kultur og historie. Dette skaper en sterk stedsidentitet og gir elevene varierte landskapsopplevelser i hverdagen.

Regnbed og overvannsområder med prydgress og vannplanter konseptualiseres som en hybrid mellom skog og hage. Dette gir store visuelle kvaliteter og opplevelsesverdier i tillegg til at man ivaretar tomtens økologiske funksjon som et lavpunkt i landskapet.