Rudolf Nilsens plass

Tidsrom: 2016–2019, ferdigstilt 2022

Oppdragsgiver: Bydel Gamle Oslo

Oppdrag: Brukermedvirkning, helhetsplan og forprosjekt

(detaljprosjekt: Bar Bakke)

Løft Tøyen!
Den ble gitt navnet Vahls plass, denne løkka på Tøyen som bare er skilt fra Botanisk hage med Vahl skole. I 1952 ble den til Rudolf Nilsens plass, etter bydelens ranke og revolusjonære poet som skildret livet på Oslos østkant og selv bodde i området periodesvis. Den gang som nå er Tøyen trangbodd med en rekke levekårsutfordringer. Da Oslo kommune besluttet å flytte Munch fra Tøyen til Bjørvika fikk bydelen i retur «Områdeløft Grønland og Tøyen». Områdeløftenes mål var å sørge for et mer trygt og inkluderende lokalmiljø med varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter. Gjennom arbeidet med rapporten «Parkløft Tøyen»₁ ble Rudolf Nilsens plass identifisert som en prioritert oppgave i områdeløftene.

«Der du vandrer ut i solen, ut i parker og i gater, er du konge for en dag og kan bestille hvad du vil». Rudolf Nilsen (1901-1929)

SOLA sto bak medvirkning og innledende faser av arbeidet med helhetsplanen frem til tilbudsgrunnlag, med Bydel Gamle Oslo som engasjert oppdragsgiver og «lokal ekspert». Bar bakke landskapsarkitekter og Agaia AS, i regi av Bymiljøetaten i Oslo kommune, har vært ansvarlige for detaljering og realisering av prosjektet. Plassen ble åpnet til stor jubel i 2022, og har blitt en attraktiv sosial og grønn helårspark.

Byrom i tettbygde strøk skal svare på beboernes behov, oppfylle boligenes mangler, gi folk gode møteplasser og samtidig bygge opp under de positive sosiokulturelle kvalitetene på stedet. Til tross for at Tøyen og Grønland har noen levekårsutfordringer, er beboerne stolte av nabolaget sitt, har en sterk kultur og behov for å møtes ute i byrommene. Nettopp derfor er gode og attraktive by- og parkrom spesielt viktig her.

Nabolagets røst
Prosessen mot oppgradering av Rudolf Nilsens plass besto av flere faser, der en inkluderende og omfattende brukermedvirkning var toneangivende for utvikling og utforming. Samtaler med folk på stedet, feltkontor, spørreundersøkelse, workshops, fokusgrupper og møter med jenter, kvinner, foreldre, idrettslag, lærere og borettslag bidro til en bedre forståelse av stedet, synliggjøring av ulike interesser og tydeliggjøring av oppdraget.      

Medvirkningen avdekket interessekonflikter og ulike oppfatninger om parkbruk på bakgrunn av for eksempel kultur, alder, økonomi, kjønn mm. Samtidig hjalp innspillene til med å identifisere potensiale for felles interesser og måter å samarbeide om offentlige rom på. Kunnskapsgrunnlaget fra medvirkningen ble bearbeidet til en helhetsplan bestående av både konkrete, fysiske løsninger og strategier for samarbeid mellom aktører på stedet og med bydelen.

«Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet».

Realisering av helhetsplanen
Helhetsplanen omorganiserer plassen for å øke graden av trygghet og trivsel. Dette ved å åpne opp og knytte hele plassen sammen med gjennomgående gangakser og tilrettelegging for opphold, aktiviteter, lek og rekreasjon. I tillegg er det etablert oppholdssoner og en grillplass med varierte sittemøbler for folk som bare vil slappe av. 

Den opprinnelige sirkelrunde «promenaden» fra gamle Rudolf Nilsens plass har blitt gjenskapt i ny plan. Dette for å organisere bevegelse inn i og gjennom plassen, forbedre orientering og oversikt og for å definere tre av plassens fire nye portaler. Langs nye gangforbindelser og i forbindelse med nye områdene for aktivitet og sosialisering er det anlagt restaurerte Oslo-lamper med LED-armaturer fra Bymiljøetaten, som ny plassbelysning for å fremme trygghet og bruk hele året. Disse gjør at plassen kan fungere som en forlengelse og utvidelse av hjemmet, der familier kan møtes og tilbringe ettermiddagen heller enn i en trang stue.

Rudolf Nilsens plass er en aktiv, historisk bypark, men også en stor grønn lunge for nabolagets mennesker og dyr. For å ivareta plassens historiske identitet og samtidig styrke dens økologiske funksjon innefattet helhetsplanen viktige mål rundt klimatilpasning og biomangfold. Bevaring av eksisterende trær samt etablering av nye trær og vekster ble sentrale satsninger, i tillegg til et fokus på lokal overvannshåndtering og materialombruk. Plassens funksjon som bypark har også blitt materialisert i form av romslige plenområder som skapt for å ta av seg skoene eller slå opp en piknikduk. Ny plassbelysning på aktivitetsområder og lekeplasser fremmer oversikt, trygghet og bruk hele året.

«Bare slentre om i byen på de muntre lekeplasser er en glede du kan gjemme på i dagene som kommer».

Å spille hverandre gode
Et viktig mål med planlegging av Rudolf Nilsens plass var å styrke eksisterende sosiale nettverk rundt plassen. Ildsjeler i bydelen, Friluftsliv i Gamle Oslo (FRIGO) og idrettsklubben Sterling, ble nøkkelspillere og viktige samarbeidspartnere i denne sammenhengen. FRIGO driver utlånsbod på plassen hele året hvorfra de arrangerer gratis aktiviteter som ballspill, lek i parken, skøyter, ansiktsmaling, grilling og matlaging. Bua har blitt oppgradert med fasiliteter som nytt kjøkken, toalett og ny fasade. Kunstgressbane har fått nytt dekke uten behov for etterfylling med gummigranulat, nye ballnett, flombelysning, samt kjøleaggregat for islegging av banen på vinterstid. 

Den tidligere mangelen på tilrettelegging for ulike behov førte til stort press på opparbeidede arealer, noe som skapte konflikt mellom brukerne. Den nye multiballspillbanen og områder for trening, bordtennis og lek har bidratt til å utvide tilbudet på Rudolf Nilsens plass. Til sammen gjør disse endringene plassen til en spennende destinasjon i nærområdet for lek og uformell aktivitet, som også ivaretar barn og unges behov for å utvikle motorikk og styrke. FRIGO og Sterling sin tilbakemelding er at oppgradering av plassen har gjort jobben deres enklere.

Et annet viktig mål med utformingen var å sørge for at plassen supplerer uteområdene på Vahl skole. Fra å være innestengt i en skolegård på 350 kvm har rundt 300 skolebarn nå hele 8,5 mål å boltre seg på. Plassen er planlagt for å skulle være like attraktiv for både jenter og gutter med hensyn til mangfold av aktiviteter, estetikk og disponering av området.

Byliv skapes hver dag av og med de som bor i og bruker byen. Oppgradering av Rudolf Nilsen plass viser at landskapsarkitekter kan bidra positivt ved skape et fysisk grunnlag for godt byliv. Oppgraderingen er også et viktig eksempel på at landskapsarkitektur har potensiale til å sette rammer for inkludering og styrking av sosiale nettverk som en del av planleggingen. Dette sosiale perspektivet kan vi alle være mer bevisst på i arbeidet med bygging av bærekraftige lokalmiljøer.

«Og varm av lykke går jeg og kjenner at i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender -fra lyset ned til stenen ved min fot».

1. Rapporten «Parkløft Tøyen - fra skjulte perler til sosiale møteplasser» (2015): en strategisk plan for oppgradering av Tøyens 11 parker og plasser, prosjekt ledet av Studio Oslo Landskapsarkitekter - med bistand fra sosiologer og arkitekter i Rodeo Arkitekter og lysdesignerne Zenisk.