Biri Omsorgssenter
Biri Omsorgsenter består i dag av flere ulike bygg med ulike funksjoner og arkitektonisk uttrykk som ligger delvis smalet langs Birivegen. Området fremstår i ikke dag ikke som et helhetlig anlegg, men som en samling av bygninger med ulike karakter og utforming. Likevel har området et stort potensialt til å kunne utvikles til et helhetlig omsorgssenter med klare forbindelser til omkringliggende boligområder, blå-grønn struktur, samt en tydelig og logisk intern organisering og forbindelser.
I videreutviklingen av omsorgssenteret bør forbindelseslinjene for gang- og syklende styrkes samt at det må gis mer rom for aktivitet og opphold for menneskene i uterommene. Gjennom fokus på attraktive utearealer med møteplasser og uorganiserte aktiviteter, vil området kunne transformeres fra en «bilpark» til ett grøntområde som kan brukes både til rekreasjon og terapi.
Oppdragsgiver: Gjøvik kommune
Oppdrag: Parallelloppdrag
Samarbeid: Ola Roald Arkitekter, HENT Entreprenør
Derfor vil det å lage et anlegg som tilfører noe mer enn bare en funksjon til området være et mål for prosjektet, med klare referanser til den historiske bygningsmassen og forbindelser til bekkedrag og offentlig kommunikasjon i Birivegen.
Omsorgssenteret er tilrettelagt både som omsorgsboliger, men også med sykehjemsavdelinger og egne avdelinger for personer med demens. Uteområdet er ment å reflektere disse pasientenes behov, og består av to sansehager, samt et småbruk som er tilgjengelig for bruk for de som ønsker det. Disse tre uteområdene er fysisk adskilte med gjerder og vegetasjon, men porter gjør det mulig å bevege seg mellom dem. Ved å organisere uteområdet på denne måten har de ansatte på omsorgssenteret mulighet til å styre pasientenes bevegelsesmønster, noe som forenkler arbeidsdagen.
Avdelingen for personer med demens er skjermet, og har en egen sansehage i tilknytning. Dette er for å skape trygge omgivelser for disse personene, så de kan vandre fritt uten å gå seg vekk, eller å møte på mange ukjente ansikt som kan føre til usikkerhet og forvirring.
Den andre sansehagen er større i areal, og er ment for både sykehjemspasienter og gjester. Her er det også tilrettelagt for lek, cafe og aktiviteter.
Begge sansehagene er organisert med fokus på veifinning. Alle stier går i runder hvor man kommer tilbake til startpunktet, og ulike landemerker langs vandrerundene er med på å gi pasientene pekepinner på hvor de befinner seg. Lokal, naturlig, spiselig og tradisjonell vegetasjon er tatt i bruk, og vil spille på flere av brukerens sanser.
Trafikk, parkering og adkomst er adskilt pasientenes daglige bevegelsesmønster, og inne ved sykehjemmet er det fotgjengeren som har prioritet. Adkomst for gjester skjer via omsorgssenterets forside, mens ansattparkering, varelevering og innkjøring til p-kjeller er løst på baksiden.
