Holmlia senter

En helhetlig oppgradering
Sammen med OBOS har SOLA siden 2016 jobbet med å virkeliggjøre nye Holmlia sentrum. Det opprinnelige Holmlia Senteret stammer fra i 1982, tegnet av Mellbye Arkitekter AS og vurdert til høy verneverdi av Byantikvaren. Planene for oppgradering av Holmlia sentrum startet i 2012, med ny reguleringsplan godkjent i 2018 og ferdigstillelse november 2021. Prosjektets fundament var ønsket om å utvide og transformere det eksisterende senteret, med en helhetlig ramme utendørs for å gi både Holmlia sentrum og bydelen et løft.

Oppgraderingen av senterområdene er en del av OBOS’ langsiktige bidrag til Holmlias utvikling. Prosjektets visjoner og designprosess ble utarbeidet med grunnlag i Oslo Sør-satsningen, som hadde samlet solid innsikt i hva Holmlias befolkning savnet. Møteplasser for store og små i form av torg, scene og uteservering var blant de sterkeste ønskene fra Holmlias befolkning i forbindelse med oppgraderingen. Det nye senteret møter også behovet for et styrket lokaltilbud med fire etasjer kontorlokaler til Bydel Søndre Nordstrand.

Ny byromsstruktur
En av SOLAs viktigste roller i prosjektet innebar et tett samarbeid med OBOS om en felles forståelse av området og de føringer som lå i reguleringsplanen. Samarbeidet resulterte i høye ambisjoner for byromsstruktur og kvalitet. Viktige målgrep i opprustningen handlet om å rydde opp, avklare trafikksituasjonen, åpne opp fasader og fjerne barrierer for å skape oversiktlige og tilgjengelige uterom. Deretter skulle uterommene utvikles og tilrettelegges for aktivitet på bakkenivå i form av sosiale, aktive, grønne uterom med høy kvalitet. Ved å løse dette har man nå sørget for et sentrum som er mer levende og dermed tryggere gjennom hele dagen og året.

Hovedgrepet for byrommene er basert på ambisjonen om å skape et sammenhengende nettverk av bilfrie, attraktive handlegater med varierte møteplasser. Mellom butikker og serveringssteder ligger tre nye torg. Torgene bindes sammen av et bilfritt gatenett med tydelige, oversiktlige bevegelseslinjer langs en trygg akse med menneskeliv og handel. Ny, omregulert gang- og sykkelvei integrert i byrommene inngår også i oppgraderingen, inkludert 150 sykkelplasser utendørs.     

Fasader for byliv
   Interessante og aktive byrom avhenger av gode «vegger». Innadvendte fasader eller baksider for parkering, varelevering og avfallshåndtering skaper fravær av menneskelig aktivitet og dødsoner. En viktig premiss for rehabilitering av Holmlia sentrum var å snu en slik situasjon gjennom mest mulig åpenhet og utadvendthet i de nye fasadene. Ved å satse på kontakt mellom bygg og oppgraderte uterom, har man aktivitsert gater og byrom mellom bygg og bidratt til å skape visuell interesse på gateplan. Åpenhet og fravær av dødsoner langs bygg har styrket trygghetsfølelsen i området, også i de mørke timene av døgnet.

Ett bygulv             
Torgene og gatene i den nye sentrumsplanen er helhetlig utformet, med gjennomgående uttrykk i belegning, beplantning, sittemøbler og utsmykning. Slik fremstår de som ett identitetsskapende bygulv. Aktivitetsområder for barn og ungdom er innarbeidet, samt rolige møteplasser med ly for vind og vær. De tre torgene har ulike funksjoner, men et viktig fellestrekk er at alle gir muligheter for fleksibel bruk og er forbundet med aktiviteter og handel i de omkringliggende byggene. Ett av torgene, ”Markedsplassen”, er knyttet opp mot oppgradering av Deichmanske bibliotek på Holmlia, som et viktig møtested og alternativ for gratis aktiviteter.

En stor del av Holmlia sentrums uterom ligger over kjellerarealer. Denne situasjonen bød på utfordringer opp mot dagens nye krav til håndtering av overvann lokalt, men det resulterte i utvikling av innovative overvannsløsninger i prosjektet.

Blandingen mellom handel, bydelsfunksjoner og bolig i Holmlia sentrum gir stedet et mangfold av funksjoner, med gode transportforbindelser. Den nye senterstrukturen har en skala og intimitet som gir grunnlag for trygge og komfortable, men likevel urbane opplevelser.

Deltakelse i offentlig rom er et viktig premiss for lokaldemokrati og eierskap til omgivelsene. Folk som bor på Holmlia er lokalpatrioter, men har hatt et sårt behov for offentlige møteplasser som inkluderer på tvers av alder, økonomi, interesser og kultur. Nye Holmlia sentrum muliggjør et myldrende hverdagsliv der det kulturelle mangfoldet som utgjør Holmlias kjerne kan utfolde seg. Bygget og den nye sentrumsstrukturen har blitt godt mottatt av lokalbefolkningen, og senteret ble nominert til Oslo bys arkitekturpris 2022.